...ta ironien i det, er du snill.
[Skrevet på en dum flyplass i Trondheim, Værnes, i går, uten internett]
Tror aldri jeg har vært så stresset som jeg er nå i skrivende stund (ok, det var løgn, stress har jeg vært utsatt for før). Sitter på Værnes flyplass på Aquevit Bar, et sted som ligner på fisketanken Silver i hjemme, kjære, gode Bergen.
Egentlig skulle jeg ha sittet på et fly nå, eller egentlig så skulle jeg vært hjemme, hvis jeg var ok i hodet. Faen.
Skulle i dag, for andre gang i hele mitt, snart 17årige liv, fly alene. Første gang var på lørdag. Jeg satt på bussen fra Trondheim (skriblerier om min Trondheimstur kommer senere, men nå er jeg så sint at jeg må skrive litt, derfor blir dette prioritert) og hadde veldig god tid. Jeg hadde gått gjennom sikkerhetssjekken og alt var klart. Jeg tittet på TV-skjermen som viste at mitt fly gikk ti minutt før jeg trodde. Da kontrollerte jeg SMSen jeg fikk fra Norwegian og fant ut at jeg tok en time feil. Du ler kanskje du, men jeg er sint og stresset og har en Kings of Convenience-konsert å rekke (tviler på at jeg kommer til å glemme den!).
Fått ny billett, men jeg kunne ha sittet på et fly nå, hvis det ikke hadde vært for at flyplassfolket kunne hjelpe en desperat liten pike med en tåre i øyenkroken. Er forresten også sint fordi jeg fant ut at 171,30 kr av min flybillet på totalt 883 kr. Litt kjapp hoderegning (liksom) sier at 20, 5 %, det! Og det for sure og lite hjelpsomme SAS-folk. Unnskyld. De var sikkert helt normale. Nei, de var ikke det. Kanskje de bare var stresset, som meg, fordi et fly som skulle nord, et sted, ikke kunne lette. Vet ikke jeg, men jeg er uansett sur på de. So be it!
Dessuten lo to andre menn av meg da jeg sa til pappa i telefonen, da han var veldig pappa og sa at ”nå har du hvertfall lært noe” og jeg forsvarte meg med å si at jeg er rutinert (kanskje litt for rutinert noen ganger) og mister aldri fly eller noen ting, som regel og at jeg er jo bare menneske. Da lo mennene. Fordi jeg er menneske.
Og. Ser jeg ut som en sportsinteressert? To bergensere med øl satt seg ned ved meg og spurte meg, meg?! om hvordan det gikk med Rosenborg-kampen. Jeg aner ikke! Alt jeg vet er at på vei til flybussen så jeg mange trøndere med rosenborg-sjal. Det er normalt, tror jeg. Igjen, beklager. Mennene er høffelige og snille og snakket om å ha lite hår på hodet (apropos: jeg så filmen ”Herman”, en film om en gutt på 11 som mister håret sitt, i går og slutten i dag), jeg er bare litt sur og stressa.
Flyplassen ligger fakisk (!) i Hell!
Jaja. Jeg skriver jo bare drit. Men midt i mellom alt dette, har jeg begynt på en biologiekskursjons rapport og en filosofioppgave. Det vil si, jeg har åpnet og lagret et dokument som ikke inneholder en eneste bokstav, tegn eller bilde. Bare dokumentnavn. Antikke samfunn.doc, se man det.
Men nå er tiden endelig inne, jeg skal fly. Kongene venter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar